 |
|
|
 |
|
HER på denne siden av himmelen finnes et sted kalt Regnbuebroen. Når et dyr som har stått oss mennesker nær, dør, reiser det bort til Regnbuebroen. Der er grønne enger og bakker så våre kjærlige dyrevenner kan løpe rundt å leke sammen. Der er masse av mat, vann og solskinn som sørger for at våre venner er glade og har det godt.
Alle dyr som en gang var syke og gamle får sin styrke tilbake. De som var skadet eller lemlestet blir gjort hele og sterke igjen slik som vi husker dem og minnes dem som de var engang. Dyrene er glade og tilfredse , alle som en savner de deres kjære som en gang var dem nær og som de måtte forlate.
Sammen løper de og leker, men den dag kommer da en av dem med et stopper og ser bort mot horisonten. Blikket er klart og oppmerksomt, kroppen begynner å skjelve. Plutselig begynner dyret å løpe bort fra gruppen, det nesten flyr bortover det grønne gresset så fort som bena kan bære det. Det har sett deg og når du og din spesielle venn endelig møtes, omfamner de hverandre i et gledelig gjensyn for aldri noensinne mer å skilles. De glade kyss nermest regner ned over ditt ansikt, dine hender kjæretegner igjen det elskede dyr og du ser ennu en gang inn i disse, -ditt dyrs trofaste øyne. Alt for lenge var det borte fra ditt liv, men aldri et øyeblikk fra ditt hjerte.
Dermed krysser dere Regnbuebroen sammen.
Dette sitatet har vi fått fra Majbritt www.sitecenter.dk/kennel-gl-landevej
Sitatet har hun fått fra en klient på klinikken, forfatteren er ukjent.
|
|
 |